Siden i fjor, 100 millioner flere mennesker har glidd inn i sultens rekker. Antall mennesker i sult har steget 11 prosent. Så nå er det rundt 1,02 milliarder mennesker som lider av sult. I tillegg ser det ut til å vokse, og antall mennesker i sult vokser raskere enn befolkningen generelt.

Asia og stillehavsregionen har størst antall av mennesker i sult, rundt 642 millioner. Afrika (sør for Sahara) har 265 millioner mennesker i sult. Hele den såkalt ”utvikla verden” har 15 millioner som lider av sult. Uansett, de aller fleste av verdens mennesker i sult finnes i den tredje verden. Denne statistikken peker igjen svært konkret på måten imperialisme påvirker livene til folket i den tredje verden – fører dem inn i ekstrem fattigdom og fortvilelse. Det hentes ut superprofitt som brukes til å ”kjøpe opp” arbeiderklassen i Vesten, enten det gjelder shoppingsentre eller annet. Denne muligheten for imperialistene er logisk nok plyndret fra et sted, nemlig den tredje verden.

Sult, som definert av FN, er dersom et menneske får i seg mindre enn 1800 kalorier hver dag. Denne grensen er i gjennomsnitt de kallorier en person trenger for å opprettholde kroppsvekten.

Tjenestemenn i FN er bekymret for kryssingen av denne milliard-milepælen, det lover ikke godt for imperialistenes stabilitet. Josette Sheeran i World Food Program påpeker at mennesker som lider under sult gjorde opprør i minst 30 land i fjor. I ett tilfelle, høye matvarepriser førte til opptøyer på Haiti, et opprør som kastet statsministeren.

Det finnes bare et alternativ til denne situasjonen, det er en sosialistisk revolusjon.

De som trur at kapitalismen har en bedre økonomistyring enn sosialismen bør ta en nærmere kikk. Kapitalismen har aldri kommet i nærheten av å løse problemet med sult. I stedet, den globale kapitalismen har skapt en situasjon der sult i all hovedsak elimineres i et mindretall av rike land, og massiv sult finnes i de aller fleste fattige land. En milliard mennesker går sultne hver dag pga. kapitalismen, nesten alle bor i den tredje verden.

Selv sosialistiske samfunn opplevde problemer med omorganiseringen, for å forsøke å eliminere knappheten på mat. Da Mao og de kinesiske kommunistene kom til makten i Kina, levde en fjerdedel av verdens befolkningen under trusselen om sult og hungersnød. Og i startfasen, før sosialismens økonomiske basis var blitt utbygt, var sulten ofte truende. Men i slutten av den såkalte Mao-tiden eksisterte ikke denne trusselen lengre. Sosialismen løste problemet for en fjerdedel av menneskeheten. Og i motsetning til vestlige imperialiststater, sosialistiske Kina løste sine matproblemer uten å utnytte andre land. Sosialismen, i motsetning til kapitalismen, løser sine matproblemer fredelig.

EU har generelt hatt stor arbeidsledighet, også før krisa. Men nå, når krisa er godt i gang og ingen sikkert kan si når vi “kommer oss ut av den”, stiger arbeidsløsheten. Og ingenting tyder på at “bunnen er nådd”, eller om hvor dyp krisa blir.

I Sverige og Spania er arbeidsledigheten blant de unge høyest. I Sverige er det snakk om hele 24 prosent, og i Spania ligger den nå på 33, 6 prosent.

Les mer om krisa i kapitalismen på Tjen folkets temaside om økonomi, her.

- Det var utrolig å se så mange kjempende ungdommer på én gang, sier Kenneth Fuglemsmo.

Han og Håkon Bjørgo reiste som representanter for RKU på det tradisjonelle «Pfingstjugendtreffen» i slutten av mai. I tillegg til Norge var det også internasjonale gjester fra mange andre land, og deriblant fra både Kongo og Sør-Afrika, noe som gav de to mer informasjon om situasjonen for kommunister i land i den verdensdelen.

- De må arbeide på en langt annen måte enn oss. Vi kan bare tenke over hvor mye telefon og internett letter vårt politiske arbeid. I land hvor infrastrukturen er helt annerledes, kan vi bare forestille oss hvordan dette er, sier Håkon.

Han legger også til at disse opererer i et langt annet politisk klima enn oss, og at de må ta mye mer hensyn til sikkerhet når de driver sin politiske virksomhet.

Møte med folk fra alle verdens hjørner

Flere av de internasjonale gjestene i Tyskland er intervjua av Kenneth og Håkon til Tjen folkets blad «Til kamp».

- Vi planlegger å gi ut et nummer av bladet med fokus på Afrika i løpet av sommeren, sier Kenneth.

Intervjuene vil trykkes der, i tillegg til at flere andre artikler kommer til å bli basert på opplysninger afrikanerne kom med.

- Konkret kunnskap om livet i disse landene er essensielt dersom vi skal mene noe om dem, mener Håkon.

Men det var ikke bare Afrika de to aktivistene lærte mer om.

Dramatisk i Tyskland

- Det var også nyttig å lære mye om Tyskland. Blant annet har arbeidsledigheten blant ungdom steget kraftig på grunn av krisa i kapitalismen. Vi lærte mye om hvordan marxist-leninistene jobber for å kjempe for faglige krav og overbevise folk om at den eneste løsninga på krig og kriser er revolusjon og sosialisme, forteller Håkon.

- At hvert tredje barn i Tyskland har en annen etnisk bakgrunn enn tysk, gjorde også at mange migrantorganisasjoner deltok på leiren. Det var også synlig at svært mange av deltakerne hadde en annen etnisk bakgrunn enn tysk, legger Kenneth til.

RKU-representantene lærte også mer om fattigdom blant barn i Tyskland, tysk utdanningspolitikk, om arbeidet for å forby nazistiske partier og miljøkampen tyske kommunister fører. I tillegg var det et kulturelt program som særlig inspirerte musikkinteresserte Håkon.