Om 8. mars, den internasjonale kvinnedagen

Kunngjøring fra sentralkomteen til Irans kommunistparti

I mer enn 30år har presteskapet i Iran gitt kvinner en slaveposisjon med støtte fra islamske lover. Irans straffelovgivning har institusjonalisert kjønnsapartheid og forakt mot kvinner, både innenfor husets fire vegger og i arbeidsmarkedet. Ifølge lovgivningen er en kvinne bare halvparten så mye verdt som en mann. Med dette har kvinner blitt fratatt sine grunnleggende menneskerettigheter.

Kvinner tvinges til å ha på seg klær som er bestemt av de religiøse militærdiktatorene i Iran. De som handler i strid mot dette blir fengslet eller bøtelagt. Daglig tråkker presteskapet på kvinnenes elementære rettigheter som f.eks retten til å reise fritt, retten til skilsmisse, retten til å forsørge barna og retten til å kommunisere med andre menn. På denne måten undertrykker bevist militærdiktaturet halvparten av befolkningen i samfunnet.

Regimet i Iran har gjort kvinner til sexslaver ved å legalisere flerkoneri og «Sighe». Sighe er en islamsk variant av kvinneprostitusjon – «sosial kreditt» til moralsk perverse menn som bruker kvinner for å tilfredsstille sine seksuelle behov.

Regimet har innført slike reaksjonære mannsjåvinistiske tendenser, ved å ta i bruk religiøse skrifter. Ved å appellere til religiøse symboler, har regimet prøvd å beholde sitt grep over samfunnet. På den måten går de i tjeneste til det kapitalistiske system, som er årsaken til at kvinneundertrykkinga eksisterer som et alvorlig sosialt problem. Religion er både opium og et undertrykkelsemiddel i Iran for å kontrollere kvinnenes adferd, samt for å gripe inn i menneskets private liv.

Under en slik situasjon og intensiveringen av den økonomiske krisen, hvor mer enn 50% av befolkningen i Iran lever under fattigdomsgrensen, er mer enn halvparten av disse kvinner. konsekvensene av dette kan sees i kvinnenes sosiale liv ved at kvinner er blitt mer sårbare enn menn.

En slik brutal situasjon, som kvinner har levd under, har ført til en utvisking av kvinnenes menneskelige identitet. Kvinnenes protest og opptøyer mot dagens situasjon er en av de viktigste kampene for den iranske befolkningen mot militærdiktaturet.

Religionens politiske dominans spiller en så uhyre viktig rolle for kontrollering av kvinner i en sosial målestokk, og har gitt grobunn til utvikling av liberalistiske og borgerlige bevegelser innen kvinnebevegelsen. Slike liberalistiske bevegelser vil forbedre situasjonen blant annet ved å innføre små reformer innen den iranske islamske republikken, men uten at det islamske system som helhet blir rammet. I en slik situasjon bør sosialistiske aktivister innen kvinnebevegelsen stå samlet i spissen for kampen mot religion og dens lover. Sosialistene må lede kampen for at kvinner skal oppnå sine grunnlegende menneskerettigheter. Dette må skje uten bekymring for å bli sammenblandet med de borgerlige og libetalistiske bevegelser.

Betingelsen for kvinnebevegelsens fremgang er at denne bevegelsen må bli en sosial bevegelse, slik at den kan ha stor innflytelse over befolkningen. For oppnåelsen av ovennevnte betingelse, bør millioner av arbeiderkvinner enes i kampen mot undertrykkingen av kvinner. For at dette skal realiseres, må kvinner bli selvstendige økonomisk sett. Økonomisk selvstendighet vil forbedre kvinnenes velferd og levekår. Sosialistiske aktivister må vise vei for virkeliggjøring av disse kravene. Den borgerlige liberalismen i Iran kan ikke virkeliggjøre grunnleggende rettigheter.

Alene og uten solidaritet fra andre sosiale og demokratiske bevegelser, kan kvinnebevegelsen ikke oppnå sine mål som er å få slutt på den kvelende atmosfæren, som presteskapet i Iran har skapt. Arbeiderklassen er den strategiske alliansen til kvinnebevegelsen. Særlig når halvparten av arbeiderklassen er kvinner som blir undertrykt mer enn menn. En gang blir de undertrykt ut fra sitt kjønn, og en gang som arbeider.

8. mars er den internasjonale kvinnedagen for frihetskjempende kvinner og menn som kjemper mot kjønnsapartheid.

8. mars er en kampdag mot religiøse innblandinger i kvinnenes privatliv. Det er en kampdag for virkeliggjøring av likestilling mellom kvinner og menn, og i samhold og solidaritet mellom arbeider og kvinnebevegelsen.

Gratulerer med 8. mars, den internasjonale kvinnedagen, som er dagen mot kjønnsapartheid!