PHR hevder nå at de har funnet bevis for at sjukehuspersonell har vært deltakere i tortur mot mennesker i amerikansk fangenskap. Beviset har kommet frem gjennom juridiske dokumenter koblet til CIA og en offisiell regjeringsrapport om behandlingen av mennesker i amerikansk forvaring.

«Disse dokumentene inneholder tre tilfeller da psykologer og leger samlet informasjon om de psykiske og fysiske effektene på fanger som ble utsatt for tortur», sier PHR-rapportens hovedforfatter Nathaniel Raymond.

Rapporten inneholder anklager om at sjukehuspersonell har vært til hjelp for å utforme programmer for forhør, som offisielt er ulovlige etter amerikansk og internasjonal standard. Programmene skal ha blitt utformet for å torturere fangene på en slik måte at dem ikke avleder, og at det bygges opp et slags «tillitsforhold» der fangene gir seg istedet for å måtte utsettes for mer tortur.

Det pekes også særskilt til den mye omtalte torturmetoden waterboarding, som leger og psykologer etter all sannsynligvis har vært med på å utvikle – for senere kunne utvikle mer effektive torturprogrammer mot USAs fanger.

Det betyr å utfordre historie- og samfunnskunnskapene til å bruke dem til å forandre det som skjer i dag. Det betyr å lære av historia. Det betyr å utvikle sansemessig kunnskap til rasjonell kunnskap (Les Maos artikkel Om praksis). Lag knagger av begreper som er viktig for å forstå og forandre verden.

Ungdom skulle bli stimulert noe mer ute i produksjonen. Lære av arbeidsfolk hva som er viktig kunnskap. Lære om organisering for viktige krav for arbeiderklassen og om sosial virksomhet på arbeidsplasser. Det gir glede og perspektiver på skolearbeidet.

Kristin Halvorsen sprer småborgerlige drømmer om å skape sin egen bedrift med kunnskaper lært i skolen. Det er hennes oppskrift på det å bruke mer tid på praksis i skolen. Det å delta som arbeider i storindustrien eller i et bondekollektiv i et sosialistisk samfunn, er ikke attraktivt for Halvorsen. Det å delta i et større demokratisk prosjekt som deltager og arbeider, blir ikke verdsatt. Den amerikanske drømmen om rikdom, være den ene heldige som blir millionær, blir en drøm som de aller fleste ikke får virkeliggjort.

Det er ikke mye folk forlanger av hva som er deres viktige behov å få tilfredsstilt. Det trengs det en god lønn for å få dekket. Ingen skulle ha behov for oppvarmet svømmebasseng, tennisbane og 14 toaletter på eiendommen sin, flere rådyre biler, rådyr stor cabincruiser og flere hytter som kanskje blir brukt kun én gang i året.

Mange bra folk velger ikke å bli storpolitiker, børsmegler eller boligspekulant. De vil lære noe som samfunnet trenger. Barn vil bli snekkere, gartnere, kokker eller jobbe med helsearbeid. Du er ikke dum dersom du vil bli arbeider. Du er derimot ydmyk for all mulig kunnskap om hvordan vi kan utnytte naturen på en god måte til fordel for menneskeheten.

Bli arbeider. Få kunnskap gjennom produksjon og klassekamp. Morgendagen eies av arbeiderklassen og de er framtida. I dag er arbeiderklassen annenrangs borgere av samfunnet, men i morgen er de herrer av samfunnet. Framtida og sannheten er på arbeiderklassen sin side.

Nyere norsk historie har vist gang på gang at Norge ikke er et døyt annerledes enn andre og mer beryktede imperialistmakter som USA, Kina og Russland. Ble ikke invasjonene av Afghanistan, Irak og bombinga av Jugoslavia også rettferdiggjort av nobelt snakk om å redde lidende mennesker, mens virkeligheten har vist at motivet alltid har vært økonomisk gevinst for de imperialistiske NATO-landene?

Situasjonen i Tsjad henger tett sammen med borgerkrigen i Darfur i Sudan, hvor konflikten handler om tilgang til naturressurser. Kina står på den ene siden, og ved å ha soldater i Tsjad forsøker vesten å komme inn på den andre siden.

Tjen Folket vil ha alle norske soldater hjem fra Tsjad, og resten av verden. AUF vil derimot sende unge menn og kvinner i døden for økonomisk gevinst. Vi vet at det finnes masse velmenende ungdom som er genuint interessert i å skape en bedre verden som tror at AUF jobber for dette. Kanskje kan dette være en av flere saker som gjør at noen mister troen. Revolusjonær Kommunistisk Ungdom er åpne for å tilby medlemsskap og studiesirkler til disse.

Hovedparolene for demonstrasjonen var (vår norske oversettelse i parentes):

• Change: Stop the War in Afghanistan! (Forandring: Stopp krigen i Afghanistan!)
• Yes We Can: Control Arms Trade (Ja vi kan: Kontrollér våpenhandelen)
• Hope: No Nukes! (Håp: Ingen atomvåpen!)
• A New Dawn: Stop the Israeli Settlements! (Et nytt daggry: Stopp de israelske bosettingene!)

Det var parolefrihet i toget, så Revolusjonær Kommunistisk Ungdom stilte opp med et banner med påskrifta Ingen fred uten frihet – knus USA-imperialismen (se bilde). I tillegg spredte aktivister løpesedler fra organisasjonen (teksten kan leses her). Disse var svært populære, og mange skrøt også av RKU-banneret siden det sa hva mange tenkte, men ingen av organisatorene i Fredsinitiativet våger å si. En person påpekte at vi skilte oss ut fra grøten.

Det totale antallet mennesker som deltok i toget var rundt 2000. Flere av disse var interessert i videre samtaler med Tjen folket og RKU for medlemskap.

Er du også interessert i å støtte Tjen folket eller RKU? Ta kontakt på post@tjen-folket.no eller post@kommunisme.no!

Kommunismen ble for en del år siden erklært død og mislykket. Det var ikke første gangen det skjedde, men kapitalistene, borgerlige historieskrivere og folk som tjener borgerskapet eller har blitt lurt til å tro på den borgerlige beskrivelsen av historien og samfunnet, mente å ha gode beviser. De begynte å innføre begreper som postmodernisme for å tilsløre virkeligheten. Som vi vet hadde ikke historien nådd sin ende på 90-tallet, og den amerikanske imperialismens gledesrus kunne ikke vare evig.

11.september et skille i historien

11.september tegnet et skille i historien. Den borgerlige forklaringen på økt motstand mot den amerikanske imperialismen var økt islamsk fundamentalisme. De besvarte terrorangrepet mot bygningene World Trade Center med å gå til angrep på landet Afghanistan. Dette ble starten på den blodige krigen mot Afghanistan og den bølgen av imperialistisk terror som verden seinere har blitt påført, ironisk nok kalt «krigen mot terror».

Imperialismen er avhengig av kontinuerlig vekst ellers oppstår det kriser. Den beste måten å stanse en krise er destruksjon av kapital. 1. og 2. verdenskrig er gode eksempler på destruksjon av kapital, og vi har også sett hvordan kapitalismen har kunnet leve lengre som følge av disse krigene, men også hvordan krigene har skapt revolusjonære situasjoner.

Men det er ikke bare ved å destruere kapital man kan utsette kapitalismens endelige nederlag. Ved å åpne nye markeder kan man holde liv i kapitalismen.

Etter at nye markeder var åpnet i det på slutten statskapitalistiske Sovjetunionen kunne imperialismen fortsette å ekspandere uten store hindringer i en periode. At Kina gikk gjennom en borgerlig kontrarevolusjon etter Mao Zedongs død ga også kapitalismen vind i seglene. Men vinden sank i styrke og imperialismen møtte nye hindringer. De nye markedene var allerede erobret, de kunne ikke erobres om igjen.

Kunne kapitalismen ekspandere ytterligere?

Ekspansjonen gikk tregere og kapitalismen nærmet seg en ny smell. Vi ser dette tydelig i dag da vi befinner oss i en enorm økonomisk krise. Samtidig har USA økt sin aggresjon betraktelig de siste årene, men ikke tilstrekkelig nok til å forhindre kollisjonen.

Den borgelige historieskrivningen og ideologien har ingen forklaring på hvorfor akkurat dette tidpunktet, ca. år 2000, ble starten på krigen mot «terror». De har ingen vitenskapelig forklaring på hvorfor «terroren» oppstod. Kommunister vet at begrepet «terror» er en avledning av folkets kamp mot imperialisme og undertrykking. Vi avfeier ikke at enkelte reaksjonære religiøse fudamentalister benytter terror, men dette utgjør en mikroskopisk del av folkets kamp mot imperialisme. Kampen mot imperialismen er ikke religiøs. Kampens grunnlag ligger i materielle forhold.

Imperialistene har særlig interesse av å spille på de religiøse motsigelsene og tvinge dem i antagonstisk retning. Dette resulterer blant annet i:

• splitte arbeiderklassen i vesten og arbeiderklassen i muslimske land
• splitte folk i de okkuperte landene (slik som i Irak), slik at de ikke kan stå samlet mot imperialismen.

Splitt og hersk

Vi ser at imperialismen tar i bruk den gamle splitt og hersk-metoden. Dette er særlig tydelig i Irak, hvor amerikanerene har klart seg langt bedre enn i for eksempel Afghanistan. USA har skapt massakre i Irak for å styrke sin maktposisjon.

For å oppretteholde løgnen om «krigen mot terror» må de statene som tjener imperialismen bevise at «terroren» er eksisterer. Det kan de gjøre ved å omtale all motstand som skjer mot okkupasjonen i Irak og Afghanistan som «terror». Men imperialistene nøyer seg ikke med å bare servere èn løgn. De smører på så godt de kan. Ekstra effektivt er det å skape frykt blant innbyggerne i eget land. Dette ser vi gode eksempler på i USA, Storbritania og Danmark. I disse landene (men også i Norge) bruker staten media som et redskap til å skape frykt blant innbyggerene og til å hause opp noe som i praksis ikke eksisterer. USA-imperialismen har skapt en konspirasjonsteori som går ut på at det eksisterer et nettverk bestående av fundamentalistiske islamister som har ekstremt destruktive hensikter og fullstendig mangel på rasjonell tankegang.

Men terroren i vestlige land har så godt som uteblitt etter 11. september. Dette er et problem for politikere i USA og Eurpoa som baserer sin politikk på «krigen mot terror», og som har gått lengre og lengre i sine overgrep mot det undertrykte folk innenfor de imperialistiske landenes grenser. En løsning på problemet er å påstå at denne politikken fungerer:

Stort terrorangrep i London avverget

Avverget storstilt terrorangrep

Dansk politiet mener de avverget terrorangrep

30-40 terrorangrep er avverget i Europa

Man skal være forsiktig med å anta at informasjon er plantet, men når en så høy prosentandel av påståtte terroraksjoner avverges kan man spørre seg hvor troverdig disse terrorplanene er. Det bør uansett herske liten tvil om at nyheter om økt terrorfare, avvergede terrorangrep osv brukes som et politisk virkemiddel og at det er et monster bestående av tilnærmet 100% luft.

«Krigen mot terror» er krigen mot undertrykte folk i alle land. Det er et begrep som har som oppgave å legitimere krig, terror og enorme mengder lidelse, dvs kapitalismens overlevelse i enda noen år. Også «snille» partier som SV stiller seg bak løgnen. I Afghanistan kriger imperialistene mot det afghanske folk, ikke mot terrorister. «Krigen mot terror» er synonymt med imperialisme.

Hei XX

Hyggelig at dere deltok høflig på møtet og det er også flott at du engasjerer deg mot rasisme og nazisme – et engasjement som ofte, og godt er det, går på tvers av partipreferanser.

Påstanden om at Stalin på noe vis skulle vært verre eller på nivå med Hitler er en svært grov påstand uten rot i virkeligheten. Om du setter deg selv i vår posisjon, der vi ser på Stalin som en av våre fem største inspirasjonskilder, skjønner du nok at det kan vekke følelser at du sier han var verre enn Hitler. Om dette var riktig, ville den logiske slutningen være at vi er verre enn nazister.

Vår holdning til nazister er at vi ønsker å forby dem å organisere seg og ytre seg offentlig, fordi vi ser på nazismen som en per definisjon terroristisk, antifolkelig og forbrytersk ideologi. Der vi med glede går i debatt med for eksempel Høyre, ville vi aldri nedlatt oss til å diskutere med nazister. Og da kan det selvsagt vekke følelser å bli slått i hartkorn med disse.

Rent saklig kan man ikke påvise «unaturlig» døde i Sovjet under Stalin som kommer i nærheten av antall døde som følger av hitlerismen. «Bare» de 6-10 millioner døde i tyske konsentrasjonsleire, overgår mest sannsynlig både hungersofre, døde i fangeleire og dødsdømte i Sovjet, som Stalin og ledelsen delvis kan lastes for.

Vi tror ingen bagatalliserte dødsofre på møtet i Trondheim, men at de som oss rett og slett mener de tallene som høyreorienterte folk opererer med er dypt usaklige og politisk motiverte forvrenginger av virkeligheten.

Vi har hørt slike tall som graviterer mellom 20 og vanvittige 150 millioner døde som følger av Stalins regime. Dette er totalt uforenelig med for eksempel den demokrafiske utviklingen:

Population:

• Russian Empire Census (1897)

- -

Som du ser av denne utviklingen kan landet umulig ha mistet hverken 50, 100 eller 150 millioner mennesker i denne perioden som direkte følge av Stalins styre, da det under hans ledelse (1924-1953) fant sted en økning av folketallet, trass 26 millioner døde som må godskrives Hitlers invasjon, og med en korrigering siden Sovjet økte befolkningen også gjennom å innlemme blant annet Baltikum i unionen.

Samtidig som befolkningen økte, økte også BNP og andre indekser for å måle veksten i produksjonen.

Growth, Productivity and Consumption 1928 – 1990 (kun et utdrag)

SOURCE: Ofer, 1987; Laurie Kurtzweg, «Trends in Soviet Gross National Product» in United States Congress, Joint Economic Committee. Gorbachev’s Economic Plans, Vol. 1, Washington D.C., pp. 126 – 165; James Noren and Laurie Kurtzweg, «The Soviet Economy Unravels: 1985 – 91» in United States Congress, Joint Economic Committee. The Former Soviet Union in Transition, Vol. 1, Washington D.C. pp. 8 – 33, 1993; Angus Maddison. Monitoring the World Economy 1820 – 1992, OECD, Paris, 1995; Angus Maddison, The World Economy : A Millennial Perspective, OECD, Paris, 2000.

- -

Hvis du virkelig er ute etter sannheten må du ta dette inn over deg: Enhver sammenlikning av Stalin og Hitler, der man sidestiller dem eller endog sier at Stalin var «verre enn» Hitler, faller på sin egen urimelighet dersom man holder seg til virkeligheten og ikke leken «velg et tall».

Vi kan ikke avvise at det fant sted sterkt tragiske hendelser i Sovjet:

• hungersnød (hvor rask kollektivisering kan ha vært en viktig årsak)

• forvisning av folk og folkeslag (krim-tartarene)

• dødsstraff mot uskyldige eller politiske opposisjonelle (som ikke hadde begått sabotasje eller attentatplaner)

Men selv om vi ikke kan avvise disse, kan vi si ganske trygt at omfanget av disse er sterkt overdrevet i mange fremstillinger og at Josef Stalin for eksempel var sterkt selvkritisk på vegne av partiet for at en del uskyldige ble dømt eller kastet ut av partiet på 30-tallet, og altså ikke så dette som bra eller nødvendig, men som tragiske konsekvenser av at de så seg tvunget til harde tiltak for å kunne stå imot Tyskland og/eller andre kapitalistland i en eventuell krig.

Som marxister kan ikke vi rive fenomener løs fra konteksten og så felle dommer. Alt som skjer, skjer i en bestemt historisk sammenheng. Sovjets økonomiske, politiske og sosiale grunnlag før revolusjonen i 1917 og etter borgerkrigen (1917-22) – som høyresiden startet etter revolusjonen – var svært magert. Landet var preget av sterk knapphet og fattigdom. Fra 1927 til 1941 (hele tiden under Stalin) hadde Sovjet en økonomisk utvikling og vekst uten sidestykke i historien – fra utfattig bondeland til industrialisert stormakt på knappe 14 år.

Høyresiden har i 50 år forsøkt å fremstille nazisme og kommunisme som tvillingsjeler, men disse forsøkene finner lite støtte i virkelighetens verden, fra empiri og historie. Tvert imot er det langt enklere å påvise slektskapet mellom tradisjonelle borgerlige/konservative partier og fascismen – selv om jeg stort sett vil vektlegge forskjellene framfor likhetene, for å isolere fascismen mest mulig.

Vi håper dette i det minste gir deg litt mer bakgrunn for hvorfor kommunister kan reagere så sterkt på å bli sammenliknet med Hitler og nazistene og at du også forstår at det som enkelte ser på som historiske faktum – slett ikke er uomtvistelige.

Aller helst skulle jeg ønske dette ga deg inspirasjon til å starte en lang vandring fra å være støttespiller for kapitalismen og borgerskapet, til å stille deg på folkets side i kampen for en bedre verden, for sosialisme og kommunisme.