Svenske soldatar er underlagt amerikansk kommando, og dei ber NATO sine emblem på uniforma. Dette er sjølvsagt med på å syne FN sitt fråvær i konflikten.

I tillegg gøymer dei seg bak ein påstått invitasjon frå den afganske regjering. Men ein slik invitasjon finns ikkje, det har den svenske avisa Proletären avslørt i lag med Föreningen Afghanistansolidaritet.

Dei kontakta svensk UD for å sjå den skriftlege invitasjonen som forsvaret viser til.

Men svaret var. Vi kan ikkje finne ein slik invitasjon.

Men derimot er Sverige invitert av Storbritannia til å delta i krigen. Dette skjedde allereie i 2001, på eit tidspunkt der det ikkje var noko fungerande regjering i Afghanistan. Norge brukar omlag same argumentasjon for å delta i røvarkrigen i Afganistan, som Sverige.

Kanskje nokon burde kikke inn i det mørke skapet. Kven har invitert OSS til den imperialistiske festen?

Les også korleis svensk UD svarte Föreningen Afghanistansolidaritet her.

Det var Bolivia på vegne av 33 andre land som foreslo å utrope retten til rent drikkevann til en menneskerett. Resolusjonen ble vedtatt med 122 mot 0 stemmer. Men 41 land avsto fra å stemme, deriblant USA og andre vestlige industriland. Men FN-vedtaket har – som de fleste andre vedtak i FN – ingen kan møte brudd på retten til rent vann med juridiske sanksjoner. Tilgang til rent drikkevann kan for mange kun oppnås med kamp.

Hvem har skylda?

Man må stille spørsmålet om hvem som har skylda for mangelen på rent drikkevann for en så stor andel av verdens befolkning. En stor del av skylda bærer de internasjonale landbruks- og industrimonopolene, som på verdensbasis ødsler med rent vann. For å fremstille én eneste liter biosprit trenger man for eksempel opptil 9.000 liter vann. Slik pynter kapitalistiske selskaper seg med å være miljøvennlige.

Også drivhuseffekten har innvirkning på vannets kretsløp og dermed også tilgangen på drikkevann for mange i verden. Den globale temperaturøkninga har sørget for at tørkeperiodene i deler av Australia, Afrika og Sør-Amerika har blitt lengre. I Himalaya smelter de store isbreene, noe som berører vannforsyningene til hundervis av millioner mennesker i Bangladesh, Kina, India, Nepal og Pakistan.

Samtidig ønsker sterke krefter i vesten å gjøre vann til en «fri handelsvare» gjennom å privatisere det. Internasjonale storselskaper som Nestlé, Coca-Cola, Pepsi og andre beskjeftiger seg med å sikre seg denne kilden til profitt. De planlegger store rørledninger og oppbygginga av store tankbåtflåter for å kunne drive handel med vann.

35 ganger fortjeneste

Konsernene lover at man vil få opptil 35 dollar fortjeneste for hver investerte dollar. Og denne fortjenesten skal altså komme fra land hvor befolkninga opplever vannmangel – land som i utgangspunktet er de fattigste allerede. Rike storselskaper planlegger å tjene seg enda rikere på andre folks lidelse.

I flere år har både organisasjoner og enkelte regjeringer i fattige land kjempa for å få anerkjent retten til rent drikkevann som en menneskerett. Mot disse står store multinasjonale selskaper og regjeringer i vestlige land som ut fra kapitalismens uunngåelige profittjag ønsker å gjøre drikkevann til en vare på linje med alt mulig annet. Enkelte land – som Bolivia og Uruguay – har gjort det til en del av grunnloven at privatisering av drikkevann er forbudt.

I den bolivianske delstaten Cochabamba førte befolkninga på begynnelsen av 2000-tallet en regelrett «vannkrig» mot privatisering av drikkevannet. Da hadde IMF tvunget på Bolivia privatisering av vannforsyningene. Da den daværende regjeringa gjorde som IMF sa, svarte befolkninga med væpna motstand mot dette. Grunnen var at drikkevann hadde blitt tre ganger dyrere, slik at folk anså det som luksus å unne seg rent drikkevann. I april 2000 måtte regjeringa slå retrett og stoppe privatiseringa. IMF mener fortsatt at Bolivia skylder dem flere millioner dollar i skadeerstatning på grunn av dette avtalebruddet.

Profittbegjæret har ingen grenser

Eksempelet med mangelen på rent drikkevann blant verdens fattige og kapitalistenes ønske om å gjøre et livsnødvendig middel til en vare som omsettes på et marked – noe som uunngåelig vil holde de som ikke har råd utenfor – er et godt eksempel på hvilken virkelighet det kapitalistiske systemet tilbyr en stor del av verdens folk. I stedet trenger vi et system som tar folks behov på alvor og ikke gjør om livsnødvendigheter til handelsvare – kommunismen, det klasseløse samfunn.

PHR hevder nå at de har funnet bevis for at sjukehuspersonell har vært deltakere i tortur mot mennesker i amerikansk fangenskap. Beviset har kommet frem gjennom juridiske dokumenter koblet til CIA og en offisiell regjeringsrapport om behandlingen av mennesker i amerikansk forvaring.

«Disse dokumentene inneholder tre tilfeller da psykologer og leger samlet informasjon om de psykiske og fysiske effektene på fanger som ble utsatt for tortur», sier PHR-rapportens hovedforfatter Nathaniel Raymond.

Rapporten inneholder anklager om at sjukehuspersonell har vært til hjelp for å utforme programmer for forhør, som offisielt er ulovlige etter amerikansk og internasjonal standard. Programmene skal ha blitt utformet for å torturere fangene på en slik måte at dem ikke avleder, og at det bygges opp et slags «tillitsforhold» der fangene gir seg istedet for å måtte utsettes for mer tortur.

Det pekes også særskilt til den mye omtalte torturmetoden waterboarding, som leger og psykologer etter all sannsynligvis har vært med på å utvikle – for senere kunne utvikle mer effektive torturprogrammer mot USAs fanger.

Det er den borgerlige staten og imperialismen som er den virkelige syndebukken for disse dødsfallene. Det er imperialismen som må knuses dersom disse dødsfallene skal opphøre. Hver dag opplever det afghanske folket ufattelige lidelser som følge av den imperialistiske okkupasjonen. Men først når norske soldater blir drept kommer det til en kvalmende sørgeorgie i media her til lands.

Okkupantsoldatene som blir drept av den afghanske frigjøringsbevegelsen blir fremstilt som «martyrer» for den demokratiske sak, sikring av «verdensfreden» og kampen mot terror. Men i virkeligheten er de små brikker for stormaktenes imperialistiske intensjoner, som ønsker kontroll over Afghanistan som en strategisk base for videre ekspansjon.

Norske soldater er en av de mange brikkene i «kontrollen» over Afghanistan, som en slags politibetjent som forsøker å bygge støtte i lokalbefolkningen. Men denne masken blir stadig lettere og lettere å gjennomskue.

Det er et faktum at norske soldater har drept ubevæpna, sivile afghanere og at angrepene mot norske soldater skjer stadig oftere samt øker i styrke. Men borgerlig media på sin side forsøker etter beste evne å dekke over de faktiske hendelsene ved hjelp av tåkete statistikker hvor det hevdes at flere og flere afghanere ønsker okkupantenes tilstedeværelse. Problemet med disse statistikkene er at de som oftest er begrenset til visse områder, løsrevet fra helheten – slik at de får de tallene som er ønskelige.

Som kommunister er vi anti-imperialister og støtter kampen mot okkupasjon over hele verden. Selv om den afghanske motstandsbevegelsen ikke har noen overliggende proletariske mål eller ledelse, så har alle folk rett til å gjøre opprører mot utsuging, okkupasjon og terror.

Alle folk har rett til nasjonal frigjøring!
Til kamp mot utsuging, okkupasjon og terror!

Men det var ikke bare sivile og journalister fra Reuters som ble drept. Amerikanske tropper satte også en varebil i brann ved å skyte en rekke salver fra luften med et helikopter. Denne varebilen skulle bistå de sårede, men ble nådeløst skutt i filler. To barn ble drept.

Videoen er mildt sagt kvalmende, meget sterk og viser den ytterst reaksjonære kulturen som den amerikanske hæren er bygget opp under. Mange trodde kanskje at slikt bare var mulig i et eller annet Playstation-spill, men dette er virkelighet. «Ah, ja, se på de døde drittsekkene,» sier den ene soldaten i helikopteret.

Den amerikanske hæren gjør sønner og døtre av arbeiderklassen til fiender av det arbeidene folket og til rabiate hunder i tjeneste for imperialismen. Denne massakren er ingen isolert hendelse, men et produkt av okkupasjonsmaktens natur.

Knus imperialismen

Tjen folket og Revolusjonær Kommunistisk Ungdom fordømmer denne forbrytelsen, må linje med alle andre forbrytelser begått av imperialistene. Men vi kan ikke bare fordømme det. Vi må reise kamp mot dette skitne og morderiske systemet som fører folk mot hverandre på grunn av sitt eget profittjag.

Verdens folk vil aldri kunne oppnå varig fred og harmoni dersom ikke kapitalismen avskaffes gjennom sosialistisk revolusjon og byggingen av en verden uten utbytting og undertrykkelse – det kommunistiske verdenssamfunn.

Den amerikanske imperialismen er skyldig i nedslakting av millioner av mennesker i kampen for dets imperium og bedrifter. De skjuler seg under dekke av «demokrati» og på samme tid går til angrepskrig mot verdens folk. Som revolusjonære kan vi ikke bare «fordømme» disse avskyelige handlingene, men forklare hvorfor det skjer og hvordan bekjempe dette.

Knus imperialismen

Protester og sinne, ene og alene, kan ikke hjelpe det lidende, undertrykte folket. Vi må hjelpe folket å forstå årsakene til krig og organisere for kamp mot dette svinske systemet. Ved å forklare årsakene kan vi bidra til å motivere til revolusjonær motstand, som en brikke i modningen av forholdene for revolusjon og for å sette en stopper for blodbadet imperialismen fører til.

Når det gjelder å forstå invasjonen og okkupasjonen av Irak, er det desto viktig å forstå hvorfor krigen fant sted og hva slags interesser som presset frem dette. Over 1.000.000 mennesker er nå drept som følge av denne krigen, og rundt 500.000 døde av matvareboikotten før krigen. I tillegg til dette har USA tidligere brukt Saddam-regimet som en brikke i dets krig mot Iran. Dette viser oss at imperialistene på mange felt tenker svært kortsiktig og ser an hva de kan tjene på – akkurat der og da.

Invasjonen av andre suverene nasjoner i ren angrepskrig, bryter med alle internasjonale lover og moral. President Obama har lovet å trekke tilbake soldater fra Irak og at disse skal overføres til Afghanistan, der motstanden mot den USA-ledede okkupasjonen – hvor også Norge deltar – er voksende. En av faktorene her er nok at imperialistene ønsker at deres tap nå skal erstattes med irakere, som utgjør hæren til lakeiregimet i Bagdad. Folket må innse at en såkalt «slutt på krigen» på ingen måte er en slutt på undertrykkelsen, men at undertrykkelsen føres videre i andre former.

Den nåværende krigen er en krig som følge av kapitalismen

Aggresjonen som utøves av de amerikanske imperialistene er ikke en ny utvikling, men det logiske resultat av det kapitalistiske system.

I denne perioden med økonomisk ustabilitet og økende spenninger samt kriser, er såkalt enkle grep som kan konstruere lakeiregimer god taktikk for imperialistene. Dette har ført til at hundrevis av millioner av mennesker i afrikanske, asiatiske og latinamerikanske land må leve under kapitalismens barbariske system. Gjennom bruk av vold, bombeangrep, ulovlige våpen, spionnettverk og åpen okkupasjon, prøver amerikanerne å knuse ethvert land som truer deres ønske om globalt hegemoni.

Akkurat som deres angrepskriger mot Vietnam, Korea, Somalia og mange andre, er den nåværende krigen i Irak frempresset for å ivareta kapitalismens interesser. Det samme gjelder også krigen i Afghanistan. Som følge av det kapitalistiske system sitt behov for nye markeder, lakeiregimer og dets alltid tilstedeværende grådighet etter olje, har vi sett at amerikanerne har gjort uttalelige forsøk på å sabotere økonomisk gjennom sanksjoner, blokader og åpen bombing og krigføring.

Kapitalismen er avhengig av krig

Koalisjoner av andre kapitalistiske og imperialistiske stater som FN, har alltid enten støttet disse handlingene eller verbalt «fordømt» dem. FN kan verbalt kritisere det ene eller det andre, men de er ingen myndighet som kan stoppe de amerikanske imperialistene og deres lakeier i deres massive voldsbruk. Dessuten har amerikanerne skaffet seg en unnskyldning for alle deres inngrep hvor som helst i verden, som er at de alltid har rett til å invadere og okkupere et annet land, dersom dette landet utgjør en «trussel».

Krigen i Irak er som de mange krigene før den på grunn av imperialismen, det høyeste og siste stadiet av kapitalismen, som bruker sine mer og mer brutale metoder for å undertrykke alle som er en fare for den herskende klassen og de herskende interessene. Kapitalismen som system trenger disse krigene. Verdens folk vil aldri kunne oppnå varig fred og harmoni dersom ikke kapitalismen avskaffes gjennom sosialistisk revolusjon og byggingen av en verden uten utbytting og undertrykkelse – det kommunistiske verdenssamfunn.

Men noe som overhodet ikke ble nevnt, vel å merke av åpenbare grunner, er den død og lidelse som NATO-styrkene påfører det afghanske folk.

Lidelsene som hver dag påføres afghanske familier handler ikke om en eller fem soldater, men om tusener på tusener av sivile ofre. Dette er ofre for bomber og kuler fra såkalt «fredsbevarende styrker».

Det er kvalmende når den norske offentligheten så tydelig verdsetter ett hvitt norskt liv så mye høyere enn tusenvis av afghanske liv. Det er kvalmende når den norske regjeringen og hæren bruker anledningen til å samle støtte fra nordmenn til okkupasjonen av Afghanistan.

Norske soldater er også okkupanter

Norske soldater, på lik linje med andre soldater innad NATO, er en del av hærstyrken til USA-imperialismen, som angriper og okkuperer land i jakt på olje og andre rikdommer. Det er verken fred eller såkalt demokrati disse soldatene kjemper og dør for, men ekspandering av de vestlige kapitalinteresser.

Den norske staten kamuflerer sin deltagelse som fredsbevarende eller nærmest som polititjenester. Men den freden og den politivirksomheten norske soldater bidrar til, er bare et middel for å beskytte landsforræderne i den USA-støtta regjeringen og de amerikanske soldatene.

Jo flere «fredsbevarende» norske styrker, desto friere hender får USA-imperialismen til å befeste makta si i Afghanistan.

Den norske soldaten døde i kampen for vestens okkupasjon og blodige undertrykking av det afghanske folket. Han døde på lik linje med de amerikanske soldatene som mistet sine liv i kampen mot den heroiske motstandsbevegelsen i Vietnam på 60- og 70-tallet.

Norske soldater er legitime mål

Tjen folket og RKU ønsker selvsagt ingen norske soldater døde. Vi ønsker at de aldri ble sendt til Afghanistan. Men når staten først har bestemt seg for å delta i okkupasjonen, så er de legitime mål i en rettferdig frigjøringskrig.

Ekte antiimperialister støtter ikke «sine» soldater. Ekte antiimperialister støtter den heroiske motstandskampen som folket i Afghanistan og Irak fører mot okkupantene. Ekte antiimperialister står på side med de undertrykte mot undertrykkeren.

Nyere norsk historie har vist gang på gang at Norge ikke er et døyt annerledes enn andre og mer beryktede imperialistmakter som USA, Kina og Russland. Ble ikke invasjonene av Afghanistan, Irak og bombinga av Jugoslavia også rettferdiggjort av nobelt snakk om å redde lidende mennesker, mens virkeligheten har vist at motivet alltid har vært økonomisk gevinst for de imperialistiske NATO-landene?

Situasjonen i Tsjad henger tett sammen med borgerkrigen i Darfur i Sudan, hvor konflikten handler om tilgang til naturressurser. Kina står på den ene siden, og ved å ha soldater i Tsjad forsøker vesten å komme inn på den andre siden.

Tjen Folket vil ha alle norske soldater hjem fra Tsjad, og resten av verden. AUF vil derimot sende unge menn og kvinner i døden for økonomisk gevinst. Vi vet at det finnes masse velmenende ungdom som er genuint interessert i å skape en bedre verden som tror at AUF jobber for dette. Kanskje kan dette være en av flere saker som gjør at noen mister troen. Revolusjonær Kommunistisk Ungdom er åpne for å tilby medlemsskap og studiesirkler til disse.

Fra rikest til fattigst

I 1804 frigjorde Haitis folk seg fra fransk kolonistyre gjennom et slaveopprør. Men dessverre, Haiti sin nasjonale frihet skulle bli kortvarig. I 1825 ble landet tvunget til å betale Frankrike en stor skadeerstatning for den nasjonale frigjøringen, som angivelig var en «forbrytelse.» Denne utpressingen innsatte igjen det franske herredømme og forsaket økonomisk ødeleggelse på Haiti, det som tidligere var Frankrikes rikeste koloni.

Mellom 1849 og 1913 bruker USA hæren til å «beskytte amerikanske liv og eiendom.» USA var ute etter å gjøre narr av Haitis suverenitet og sendte marinesoldater for å avskaffe deres parlament. Fra 1915 til 1934 okkuperer USA det lille landet Haiti, med mål om å maksimalt utnytte de ressurser som fantes der. De oppretta plantasjer og bygget jernbaner for å frakte tyvegodset ut av landet.

USA-imperialismen og Haiti

Fra 1960 og helt til 1980-tallet ble Haiti styrt av en nykolonial junta ledet av François «Papa Doc» Duvalier og sønnen Jean-Claude «Baby Doc» Duvalier, på vegne av USA-imperialismens interesser.

I 1991 under USA-støtta undertrykkelse og terror, blir reformisten og den katolske presten Jean-Bertrand Aristide valgt som president. Han ga seg ut for å være en venn av folket og ønsket å gjøre noe med den bedrøvelige situasjonen Haiti led under. USA reagerte med å kidnappe president Aristide i 1991, og igjen i 2004. Mellom disse årene pøste USA inn enorme pengesummer for å bygge opp et høyreorientert regime, som skulle tilpasse strukturene etter imperialismens interesser. Etter 2004 går FN inn og blir USA-imperialismens «nye» ansikt. Haiti er pr i dag det fattigste landet på den vestlige halvkule.

Gary Tallmann, pressetalsmann i den amerikanske hæren, har uttalt at USA vil «overta ledelsen» i bistandsarbeidet på Haiti i dag. Det er helt sikkert ikke uegennyttig…

Imperialismen har skylda

Tjen folket og RKU mener grunnen til at Haitis folk er tvunget til å leve i utrygge, provisoriske boliger, er imperialismen. Grunnen til at sykehus, brannbiler, ambulanser, redningsutstyr, mat og medisiner ikke finnes i utgangspunket, er imperialismen.

For solidaritet med Haitis folk!

For nasjonal frigjøring og sosialistisk revolusjon!

Hovedparolene for demonstrasjonen var (vår norske oversettelse i parentes):

• Change: Stop the War in Afghanistan! (Forandring: Stopp krigen i Afghanistan!)
• Yes We Can: Control Arms Trade (Ja vi kan: Kontrollér våpenhandelen)
• Hope: No Nukes! (Håp: Ingen atomvåpen!)
• A New Dawn: Stop the Israeli Settlements! (Et nytt daggry: Stopp de israelske bosettingene!)

Det var parolefrihet i toget, så Revolusjonær Kommunistisk Ungdom stilte opp med et banner med påskrifta Ingen fred uten frihet – knus USA-imperialismen (se bilde). I tillegg spredte aktivister løpesedler fra organisasjonen (teksten kan leses her). Disse var svært populære, og mange skrøt også av RKU-banneret siden det sa hva mange tenkte, men ingen av organisatorene i Fredsinitiativet våger å si. En person påpekte at vi skilte oss ut fra grøten.

Det totale antallet mennesker som deltok i toget var rundt 2000. Flere av disse var interessert i videre samtaler med Tjen folket og RKU for medlemskap.

Er du også interessert i å støtte Tjen folket eller RKU? Ta kontakt på post@tjen-folket.no eller post@kommunisme.no!