8. mars for revolusjon og sosialisme

Forslaget satte arbeiderkvinnenes kamp for revolusjon og sosialisme på dagsorden. Og 8. mars i 1917 ble i Russland et forspill til Oktoberrevolusjonen.

8. mars er ikke en kvinnedag for roser. Det er ikke en valentindag nr. 2. 8. mars er en dag for opprør. Mao Zedong sa: Kvinnene holder halve himmelen oppe.

Dagens verden er ingen himmel for flertallet av jordas mennesker. For milliarder av mennesker kan store deler av livet være et sant helvete. Men forutsetningene for menneskehetens frigjøring finnes. Det som står i veien er kapitalismen.

Kvinnekamp er klassekamp

Kvinneundertrykkinga rammer ikke alle kvinner likt. De rike kvinnene kan kjøpe seg fri fra undertrykking. De kan kjøpe au pair og privatskoler til ungene, vaskehjelper og skjønnhetsoperasjoner. De har høye inntekter som gir økonomisk selvstendighet og frihet i det kapitalistiske systemet.

De viktigtse kvinnekravene i dag er krav som:

• Rett til å jobbe heltid, ingen tvungen deltid
• Kortere arbeidsdag uten å gå ned i lønn
• Høyere lønn for de lavtlønte

Dette er kamper som er viktigst for arbeiderkvinner, men som også menn i arbeiderklassen tjener på. Kvinnekamp i dag blir klassekamp der arbeidende kvinner og menn kan stå sammen. De rike kvinnene er ikke våre venner i denne kampen.

De kvinnene som har mest å vinne på å kjempe er de fattigste, de lavtlønte, innvandrerkvinnene og alle arbeiderkvinner. Det er disse som må settes i fokus. Det er disse som kjenner kvinneundertrykkinga hardest på kroppen. Ikke Celina Middelfart.

Full kvinnefrigjøring krever revolusjon

Kapitalismen er det økonomiske systemet som i dag gjør kvinneundertrykking mulig. Et system der noen kan tjene seg rike på andre sitt arbeid skaper fattige og rike. Skaper gir mye makt til noen få, og ingen makt til de aller fleste. Kapitalismen finner stadig nye måter å splitte og undertrykke folk på.

I et klassesamfunn vil mange med nødvendighet sparke nedover. De største kapitalistene og staten deres tyner på de små kapitalistene og sine arebidere. De små kapitalistene tyner sine ansatte arbeidere. Noen hvite arbeidere spytter etter mørkhuda arbeidere. Og alt for mange arbeidermenn tråkker på arbeidende kvinner. Systematisk skjeivhet og utsuging fører til systematisk undertrykking.

Vi tror ikke kvinneundertrykkinga kan forsvinne uten at kapitalismen blir knust. I dagens verden er kapitalismen et system som dreper millioner og slavebinder milliarder. De som rammes hardest er arbeidende og fattige kvinner i de fattigste landene.

Den norske staten er en kapitalistisk stat som deltar for fullt i kapitalistenes kriger, undertrykking og utsuging. RKU og Tjen folket organiserer folk for å knuse dette systemet og denne staten og sette arbeiderklassen sitt herredømme istedet. Dette er en forutsetning for full kvinnefrigjøring som bare kan realiseres med kommunismen.

Men noe som overhodet ikke ble nevnt, vel å merke av åpenbare grunner, er den død og lidelse som NATO-styrkene påfører det afghanske folk.

Lidelsene som hver dag påføres afghanske familier handler ikke om en eller fem soldater, men om tusener på tusener av sivile ofre. Dette er ofre for bomber og kuler fra såkalt «fredsbevarende styrker».

Det er kvalmende når den norske offentligheten så tydelig verdsetter ett hvitt norskt liv så mye høyere enn tusenvis av afghanske liv. Det er kvalmende når den norske regjeringen og hæren bruker anledningen til å samle støtte fra nordmenn til okkupasjonen av Afghanistan.

Norske soldater er også okkupanter

Norske soldater, på lik linje med andre soldater innad NATO, er en del av hærstyrken til USA-imperialismen, som angriper og okkuperer land i jakt på olje og andre rikdommer. Det er verken fred eller såkalt demokrati disse soldatene kjemper og dør for, men ekspandering av de vestlige kapitalinteresser.

Den norske staten kamuflerer sin deltagelse som fredsbevarende eller nærmest som polititjenester. Men den freden og den politivirksomheten norske soldater bidrar til, er bare et middel for å beskytte landsforræderne i den USA-støtta regjeringen og de amerikanske soldatene.

Jo flere «fredsbevarende» norske styrker, desto friere hender får USA-imperialismen til å befeste makta si i Afghanistan.

Den norske soldaten døde i kampen for vestens okkupasjon og blodige undertrykking av det afghanske folket. Han døde på lik linje med de amerikanske soldatene som mistet sine liv i kampen mot den heroiske motstandsbevegelsen i Vietnam på 60- og 70-tallet.

Norske soldater er legitime mål

Tjen folket og RKU ønsker selvsagt ingen norske soldater døde. Vi ønsker at de aldri ble sendt til Afghanistan. Men når staten først har bestemt seg for å delta i okkupasjonen, så er de legitime mål i en rettferdig frigjøringskrig.

Ekte antiimperialister støtter ikke «sine» soldater. Ekte antiimperialister støtter den heroiske motstandskampen som folket i Afghanistan og Irak fører mot okkupantene. Ekte antiimperialister står på side med de undertrykte mot undertrykkeren.

Det langsiktige mål med kommunismen omfatter avskaffelsen av klasser, stat og grenser. Vi mener det vil være mulig å organisere et samfunn der alle kan leve uten krig, kriminalitet, sult og hjemløshet. De sosiale problemene som herjer i dag skyldes hvordan samfunnet er organisert, ikke «menneskehetens natur». Vi ønsker å organisere samfunnet for å bringe frem det beste i folk, ikke den kynisme og kaldhet som uunngåelig skapes i det kapitalistiske samfunn.

Mange har kommunistiske intensjoner, det vil si at de ønsker å avskaffe undertrykking og ser kommunismen som løsningen på dette. Sjøl om Tjen folket og RKU vurderer kommunister etter hva de utretter, så oppfordrer vi alle kommunister til å studere og anvende marxismen-leninismen-maoismen.

Tjen folket og RKU bygger på marxismen-leninismen-maoismen. Vi mener MLM er en mer utvikla form for marxisme, en bedre og mer fullkommen politisk linje til frigjøring av arbeiderklassen og folket. Sjøl om vi ikke er drømmere og ønsker oss tilbake til Sovjetunionen på 1930-tallet eller det flammende Kina på 1960-tallet, ser vi MLM som en oppsummering av de feil og seire som ble gjort i de tidligere sosialistiske landene. Vi kan grovt dele det opp i to punker:

1. Sovjetunionen ble en statskapitalistisk imperialistmakt. 1917-revolusjonen i Russland, ledet av bolsjevikpartiet, førte til opprettelsen av Sovjetunionen, som hadde det kommunistiske verdenssamfunnet som mål. Den sosialistiske kursen ble fulgt under Stalin, men kampen ble tapt da det «ukjente» nyborgerskapet, som hadde oppvokst innad i kommunistpartiet, startet den kapitalistisk gjenoppreisninga i landet og omformet det til en statskapitalistisk imperialistmakt. Starten på denne nye rettingen for Sovjetunionen ble på symbolsk vis markert med fordømmelsen av Stalin og de grunnlegende marxist-leninistiske prinsippene på den 20.partikongressen i 1956. Den samme prosessen skjedde i Kina etter at Mao falt bort i 1976 og den såkalte «Firerbanden» ble arrestert.
2. Den store proletære kulturrevolusjonen i Kina var det fremste steget mot kommunismen i historien. Fra 1966 til 1976 var det kinesiske samfunnet dominert av en indre revolusjon, der arbeidere, studenter og bønder ble mobilisert mot partibyråkratiet, som utgjorde et hinder for massenes utfoldelse og kreative utvikling av sosialismen. Kulturrevolusjonen seiret dessverre ikke. Nyborgerskapet klarte å gjennomføre en kontrarevolusjonen som opprettet borgerskapets diktatur. Vi ser ikke lærdommene fra Kulturrevolusjonen som noe kun forbeholdt Kina, men allmenne lærdommer som gjelder for hele den kommunistiske bevegelsen, uansett hvilke land det måtte være. Et nyborgerskap vil vokse frem innad kommunistpartiet, representert av byråkrater og direktører. For å bekjempe dette vil det være nødvendig å fortsette klassekampen og revolusjonen under den sosialistiske oppbygginga.

Enhver kommunist som ønsker å bli en del av den revolusjonære kampen, tjene kampen for den sosialistiske revolusjon og oppbygging av sosialismen som broen til kommunismen, bør studere den fremste formen for revolusjonær teori, MLM, og slutte seg til den kommunistiske bevegelsen.

Tjen folket og RKU ønsker alle som vil slutte seg til arbeide med å gjenreise den kommunistiske bevegelsen i Norge velkomne. Ta kontakt på post@tjen-folket.no eller post@kommunisme.no

Det betyr å utfordre historie- og samfunnskunnskapene til å bruke dem til å forandre det som skjer i dag. Det betyr å lære av historia. Det betyr å utvikle sansemessig kunnskap til rasjonell kunnskap (Les Maos artikkel Om praksis). Lag knagger av begreper som er viktig for å forstå og forandre verden.

Ungdom skulle bli stimulert noe mer ute i produksjonen. Lære av arbeidsfolk hva som er viktig kunnskap. Lære om organisering for viktige krav for arbeiderklassen og om sosial virksomhet på arbeidsplasser. Det gir glede og perspektiver på skolearbeidet.

Kristin Halvorsen sprer småborgerlige drømmer om å skape sin egen bedrift med kunnskaper lært i skolen. Det er hennes oppskrift på det å bruke mer tid på praksis i skolen. Det å delta som arbeider i storindustrien eller i et bondekollektiv i et sosialistisk samfunn, er ikke attraktivt for Halvorsen. Det å delta i et større demokratisk prosjekt som deltager og arbeider, blir ikke verdsatt. Den amerikanske drømmen om rikdom, være den ene heldige som blir millionær, blir en drøm som de aller fleste ikke får virkeliggjort.

Det er ikke mye folk forlanger av hva som er deres viktige behov å få tilfredsstilt. Det trengs det en god lønn for å få dekket. Ingen skulle ha behov for oppvarmet svømmebasseng, tennisbane og 14 toaletter på eiendommen sin, flere rådyre biler, rådyr stor cabincruiser og flere hytter som kanskje blir brukt kun én gang i året.

Mange bra folk velger ikke å bli storpolitiker, børsmegler eller boligspekulant. De vil lære noe som samfunnet trenger. Barn vil bli snekkere, gartnere, kokker eller jobbe med helsearbeid. Du er ikke dum dersom du vil bli arbeider. Du er derimot ydmyk for all mulig kunnskap om hvordan vi kan utnytte naturen på en god måte til fordel for menneskeheten.

Bli arbeider. Få kunnskap gjennom produksjon og klassekamp. Morgendagen eies av arbeiderklassen og de er framtida. I dag er arbeiderklassen annenrangs borgere av samfunnet, men i morgen er de herrer av samfunnet. Framtida og sannheten er på arbeiderklassen sin side.

Nyere norsk historie har vist gang på gang at Norge ikke er et døyt annerledes enn andre og mer beryktede imperialistmakter som USA, Kina og Russland. Ble ikke invasjonene av Afghanistan, Irak og bombinga av Jugoslavia også rettferdiggjort av nobelt snakk om å redde lidende mennesker, mens virkeligheten har vist at motivet alltid har vært økonomisk gevinst for de imperialistiske NATO-landene?

Situasjonen i Tsjad henger tett sammen med borgerkrigen i Darfur i Sudan, hvor konflikten handler om tilgang til naturressurser. Kina står på den ene siden, og ved å ha soldater i Tsjad forsøker vesten å komme inn på den andre siden.

Tjen Folket vil ha alle norske soldater hjem fra Tsjad, og resten av verden. AUF vil derimot sende unge menn og kvinner i døden for økonomisk gevinst. Vi vet at det finnes masse velmenende ungdom som er genuint interessert i å skape en bedre verden som tror at AUF jobber for dette. Kanskje kan dette være en av flere saker som gjør at noen mister troen. Revolusjonær Kommunistisk Ungdom er åpne for å tilby medlemsskap og studiesirkler til disse.

Svar: Nei, det er vi ikke. Staten vi har i Norge i dag tilhører ikke arbeiderklassen, men klassen som kalles borgerskapet. Borgerskapet er politikere, eiere av produksjonsmidler (fabrikker, sagbruk etc) og andre som sitter med stor makt i Norge i dag. Arbeiderklassen har ingen interesse av at deres stat eier produksjonsmidler.

Arbeiderstaten derimot, den som kalles sosialistisk, skal sitte som eier av produkjsonsmidlene. Arbeiderene skal være herrer i denne nye staten, og vil bruke mulighetene som finnes til menneskenes eget beste, ikke noen få eiere sin profitt.

Arbeiderstaten vil etterhvert visne bort, og erstattes av et klasseløst og statsløst samfunn. Her eies produksjonsmidlene i fellesskap av hele menneskeheten.

Misforståelse 2: Kommunistene vil at alt skal være likt

Svar: Karl Marx beskrev kommunismen som samfunnet der alle bidrar etter evne og får etter behov. Alle har forskjellige behov. En rullestolbruker vil ha bruk for en spesialbygget bil. En allergiker vil ha behov for medisiner. Folk i nordlige strøk vil stort sett ha behov for varmere klær enn folk fra varmere områder. Vi vil at alle skal få sine behov dekket, og folk har selvsagt forskjellige behov.

Misforståelse 3: Kommunisme har ført til X-antall dødsfall

Svar: Å gå nøye inn på hver eneste påstand om «kommunismens ofre» hadde krevd en hel bok, noe vi ikke har plass til her.

Det er dog Stalins ledelse av Sovjetunionen som blir kraftigst angrepet. Som svar på dette angrepet velger vi å sitere den belgiske historikeren Ludo Martens sin bok Another view of Stalin, side 39 under avsnittet «Class war» (fritt oversatt av RKU):

«Denne oppfatningen (oppfatningen om at industialiseringen av Sovjetunionen var en klassekamp mellom undertrykte og tidligere undertrykkere, vår anm.) er rett. Uansett, gjennom uante mengder litterære og historiske verker blir vi fortalt at vi skal sympatisere med de som ble undertrykket under klassekampen som industiraliseringen og kollektiviseringen var. Vi blir fortalt at undertrykkelse «alltid er inhumant» og at sivilisrte land ikke har lov til å skade en sosial gruppe, selv om den var en utbytter.

Hva kan sies om dette såkalt «humanistiske» argumentet?

Hvordan fant industrialiseringen av den «siviliserte verden» sted? Hvordan skapte bankfolka og industriherrene i London og Paris sin industrielle basis? Kunne deres industrialisering ha vært mulig uten plyndringen av India? Plyndring tett fulgt av utryddelsen av mer enn 60 millioner amerikanske indianere? Ville det ha vært mulig uten slavehandelen med afrikanere, det grusomme blodbadet? UNESCO eksperter anslår at Afrika mistet 210 millioner mennesker, drept under angrep eller på skip, eller solgt som slaver. Kunne vår industialisering ha vært mulig uten kolonialiseringen, som gjorde hele folkegrupper til fanger i sine egne land?

Og de som industrialiserte dette lille hjørner av verden som blir kalt Europa, med millioner ofre blandt innfødte, de forteller oss at Bolsjevikenes undertrykkelse av de eiende klassene var en forbrytelse? De som industrialiserte sine land ved å jage bønder vekk fra jorden med geværer, som massakrerte kvinner og barn med arbeidsdager på fjorten timer, som innførte slavelønninger, alltid med trusler om arbeidsledighet og sult, de våger å skrive bok etter bok som den «tvugne» industrialiseringen av Sovjetunionen?

(…)

I 1921 var Sovjetunionen et ruinert land, selvstendigheten var truet av alle imperialistlandene. Etter 20 år med gigantiske arbeidstak hadde arbeiderne bygget opp et land som kunne stå opp imot Europas mest utviklede kapitalistmakt, Hitlers Tyskland.

(…)

Aksepterte arbeiderne i disse landene (de tidligere koloniene, vår anm.) disse ofrene, slik som saken var i Sovjetunionen? Og tillot ofrene som den indiske, brasilianske, nigerianske eller egyptiske arbeideren gjorde opprettelsen av et uavhengig økonomisk systen som var i stand til å motstå den mest grusomme imperialisme, slik som ofrene som den sovjetiske arbeider gjorde i 20- og 30- årene?»

Tilsvarende argumentasjon kan vi trekke frem for andre sosialistiske land opp gjennom historien. Men til det trengs som sagt en hel bok.

Misforståelse 4: Kommunistene er for diktatur og mot demokrati

Svar: Kommunistene er for arbeiderklassens diktatur. Dette betyr at arbeiderklassen, som er den største gruppen i dagens kaptialistiske Norge overtar den politiske og økonomiske makten fra borgerskapet, som utgjør et forsvinnende lite mindretall. Arbeiderklassens diktatur er altså mange ganger mer demokratisk enn borgerskapets mest demokratiske stat.

Men et demokrati forutsetter en stat. Hele poenget med sosialismen er å la staten visne bort, da det blir mindre og mindre bruk for den. Med den visner naturligvis også den demokratiske staten bort. Så man kan si at det stemmer at kommunistene er mot demokrati. Men ikke ut ifra de forutsetningene vi oftet blir konfrontert med.

Misforståelse 5: Kommunismen fungerer ikke i praksis

Svar: Menneskeheten har levd mesteparten av sin historie, som er hundrevis av tusener av år lang, i såkalte urkommunistiske samfunn uten klasser og uten en stat. Før kapitalismen fordrev og regelrett utryddet de fleste av amerikas indianerstammer så vi klare spor etter dette samfunnet der. Arkeologer ser det også i Europa. Å benekte at kommunismen fungerer, når det er den menneskeheten har levd under i mesteparten av sin historie, er altså like vitenskaplig som å benekte Darwins utviklingslære.

Fra rikest til fattigst

I 1804 frigjorde Haitis folk seg fra fransk kolonistyre gjennom et slaveopprør. Men dessverre, Haiti sin nasjonale frihet skulle bli kortvarig. I 1825 ble landet tvunget til å betale Frankrike en stor skadeerstatning for den nasjonale frigjøringen, som angivelig var en «forbrytelse.» Denne utpressingen innsatte igjen det franske herredømme og forsaket økonomisk ødeleggelse på Haiti, det som tidligere var Frankrikes rikeste koloni.

Mellom 1849 og 1913 bruker USA hæren til å «beskytte amerikanske liv og eiendom.» USA var ute etter å gjøre narr av Haitis suverenitet og sendte marinesoldater for å avskaffe deres parlament. Fra 1915 til 1934 okkuperer USA det lille landet Haiti, med mål om å maksimalt utnytte de ressurser som fantes der. De oppretta plantasjer og bygget jernbaner for å frakte tyvegodset ut av landet.

USA-imperialismen og Haiti

Fra 1960 og helt til 1980-tallet ble Haiti styrt av en nykolonial junta ledet av François «Papa Doc» Duvalier og sønnen Jean-Claude «Baby Doc» Duvalier, på vegne av USA-imperialismens interesser.

I 1991 under USA-støtta undertrykkelse og terror, blir reformisten og den katolske presten Jean-Bertrand Aristide valgt som president. Han ga seg ut for å være en venn av folket og ønsket å gjøre noe med den bedrøvelige situasjonen Haiti led under. USA reagerte med å kidnappe president Aristide i 1991, og igjen i 2004. Mellom disse årene pøste USA inn enorme pengesummer for å bygge opp et høyreorientert regime, som skulle tilpasse strukturene etter imperialismens interesser. Etter 2004 går FN inn og blir USA-imperialismens «nye» ansikt. Haiti er pr i dag det fattigste landet på den vestlige halvkule.

Gary Tallmann, pressetalsmann i den amerikanske hæren, har uttalt at USA vil «overta ledelsen» i bistandsarbeidet på Haiti i dag. Det er helt sikkert ikke uegennyttig…

Imperialismen har skylda

Tjen folket og RKU mener grunnen til at Haitis folk er tvunget til å leve i utrygge, provisoriske boliger, er imperialismen. Grunnen til at sykehus, brannbiler, ambulanser, redningsutstyr, mat og medisiner ikke finnes i utgangspunket, er imperialismen.

For solidaritet med Haitis folk!

For nasjonal frigjøring og sosialistisk revolusjon!

Se løpeseddelen her: Obama-løpis desember 2009

Se plakaten her: Plakat mot USA

Lyst til å dele den ut til venner, kjente og andre du trur kan bli kommunister? Bestill herfra!

Lyst til å henge opp plakater der du bor? Bestill herfra!

Hovedparolene for demonstrasjonen var (vår norske oversettelse i parentes):

• Change: Stop the War in Afghanistan! (Forandring: Stopp krigen i Afghanistan!)
• Yes We Can: Control Arms Trade (Ja vi kan: Kontrollér våpenhandelen)
• Hope: No Nukes! (Håp: Ingen atomvåpen!)
• A New Dawn: Stop the Israeli Settlements! (Et nytt daggry: Stopp de israelske bosettingene!)

Det var parolefrihet i toget, så Revolusjonær Kommunistisk Ungdom stilte opp med et banner med påskrifta «Ingen fred uten frihet – KNUS USA-IMPERIALISMEN» (se bilde). I tillegg spredte aktivister løpesedler fra organisasjonen (teksten kan leses her). Disse var svært populære, og mange skrøt også av RKU-banneret siden det sa hva mange tenkte, men ingen av organisatorene i Fredsinitiativet våger å si. En person påpekte at vi skilte oss ut fra grøten.

Det totale antallet mennesker som deltok i toget var rundt 2000. Flere av disse var interessert i videre samtaler med Tjen folket og RKU for medlemskap.

Er du også interessert i å støtte Tjen folket eller RKU? Ta kontakt på post@tjen-folket.no eller post@kommunisme.no!